Naa sitter vi nok en gang paa internettkafeen ved Hotel Santos i Managua. Det var utrolig trist aa reise fra Esteli, og vi ville helst bare lope av bussen da den begynte aa kjore mot Managua paa fredag.
Vi har hatt en utrolig hektisk siste uke i Esteli. Mye har skjedd, inkludert et besok paa en sigarfabrikk. Det var veldig interessant, og vi fikk se hvordan hele prosessen foregaar, fra torking til produksjon.
Vi har vaert litt rundt forbi ogsaa. Paa tirsdag tok vi turen innom Condega, der vi fikk sett et fly som ble skutt ned under borgerkrigen.
Palacaguina fikk seg ogsaa et besok. Det var goy for Hege og Kristin aa vende tilbake til stedet hvor spraakskolen fant sted, og det var fint for May-Hilde og Cathrine og se hvordan de andre har bodd i to uker. Hege fikk snakket litt med Luis (pappaen sin), og det var koselig aa hilse paa alle kjente igjen. Etter en cola paa restauranten der Bente bodde, bar turen tilbake til Esteli igjen.
Paa torsdag fikk vi oss en tur til Pueblo Nuevo. Det var et stille og rolig sted, der lite skjedde. Etter en busstur paa 40 min paa en utrolig humpete vei, var vi fremme ved et sted der det laa noen fossiler av blant annet skilpadder og armadillos. Desverre var de dekket til med presenning fordi et museum hadde bestilt dem, saa vi fikk ikke lov aa se. Det var litt nedtur, men jaja...
Naa sitter vi igjen med et stort pakkeprosjekt. Vi reiser nemlig til Guatemala i natt, og da maa vi nesten faa med oss alle tingene vaare.
Det blir en smule vemodig aa reise fra Nicaragua, vi har alle blitt veldig glad i dette landet, men vi ser selvfolgelig frem til aa oppleve Guatemala ogsaa.
Planene i Guatemala har blitt litt forandret. Vi skal alle dra paa marked, og ingen av oss skal paa vulkan. Det kan bli like spennende med marked, med tanke paa at det markedet vi skal paa saa og si er en by. Vi gleder oss i alle fall til det=)
Dette kan bli siste gang vi faar annledning til aa blogge, men vi sees uansett om ti dager!
Hasta luego<3
søndag 8. februar 2009
mandag 2. februar 2009
Feltarbeid
Det er veldig lenge siden vi har skrevet, saa prover aa skrive et lite sammendrag om det som har skjedd i det siste. Vi har allerede vaert i Estelì i to uker og er snart faktisk ferdig med feltarbeidet.
Vi har som de fleste sikkert vet jobbet paa SOS barnebyer. Derfor har vi vaert omringet av unger fra alle kanter ca 10 timer om dagen. Dette meker man godt paa kroppen og det er en av grunnene til at det har blitt liten tid til blogg. SOS er et tilpasset opplegg for familier og unge modre i naermiljoet. Vi har tilbringet mesteparten av tiden i hovedbygget hos SOS, men har ogsaa besokt 9 andre avdelinger. Det er store forskjeller paa avdelingene, og alle barna har det ikke like bra. Vi har virkelig faatt sett bakdeln av Estelì og dette gir mange inntrykk.
Forrige tirsdag var vi paa rundtur sammen med SOS ansatte Noria, som er en veldig kul dame. Turen gikk forst til Ocotal, hvor vi virkelig fikk sightsing i byen av Noria som selv har bodd der. Da vi sto foran katedralen i byen kom det en journalist fra TV11(lokal tv) som filmet oss og syntes det var fasinerende og spennende at vi som er saa unge fra Norge var kommet helt hit til Nicaragua for aa jobbe med fattige barn. Senere paa dagen dukket han opp med klippet av oss paa DVD, som han fortalte var sendt paa TV. Artig! Vi dro videre til Dipilto, som er en helt nydelig fjellandsby, 20 km nord for Ocotal. Denne byen er svaert katolsk og vi var oppe ved steinen hvor jomfru av Guodalupe ser ned til folket. Vi spiste lunsj i Dipilto for vi dro videre til Mozonte. Dette var en svaert ode by, saa vi dro ganske fort tilbake til Ocotal - og videre til Estelì. Veldig fint aa faa oppleve flere steder i regionen.
Vi er delt i to familier her i Estelì. Begge familiene har ansatte hos SOS barnebyer. Hege og May-Hilde bor sammen hos Kristina, som er en eldre, ganske koselig dame med to barn. En datter paa 25 og en sonn paa 30. Cathrine og Kristin bor sammen hos Pastora. I huset er det en diger hund, en litt mindre hund og to katter. Pastora har en sonn i Norge som studerer teater. Vi har snakket norsk med han paa telefonen. Ingen av oss foler den store kontakten med familiene, blir egentlig bare soving og spising i huset. Vi er derfor veldig glade for aa bo to og to. Det fungerer veldig bra. Vi har eget rom og ellers i huset er alt bare bra.
Grunnet litt dorlig kontakt med familiene, er vi overlykkelige over aa ha Romell. Han er en super gutt paa 23 aar, som hadde ansvaret for gjengen paa spraakskolen i Estelì. Han tar oss med paa ting, passer paa oss og sorger for at vi har det bra til en hver tid. Vi har hatt et par dager hvor alle har ligget utslaatt med mageproblemer, da har det vaert utrolig deilig aa kjope en film og ligge i stua til Romell en hel dag og slappe av.
Vi har ogsaa faatt endel andre venner her i Estelì, som vi henger endel med paa kveldene. Dette er ogsaa en av grunnene til at det har blitt lite blogg i det siste. Vi henger blandt annet endel med Edwin(laeren til Cathrine fra spraakskolen) og vennene hans. I tillegg litt med fetterne til Kristin fra Palacagüina.
Denne helgen ble det Leòn tur paa oss. Leòn er en av to fredet byer her i Nicaragua. Det en 2 og en halv times busstur fra Estelì(som viste seg aa bli 4 timer naar man ikke tok ekspressbussen). Vi leide hostell som kostet oss under 100kr natta for dobbeltrommet. Dette hostellet var familiedrevet og vi folte at vi fikk en ny vertsfamilie for helgen. De laerte seg alle navnen ganske fort, men i den sammenheng heter Hege, Maria fra naa av. Vi fikk virkelig utforsket byen Leòn. Gikk mye i gatene, satt i parken og var innom 2 kirker. Paa kveldene ble vi kjent med det populaere utelivet til byen. Leòn er nemmelig en kjent stor studentby som utmerker seg for det fargerike partylivet. Vi var innom 8 ulike utesteder paa to kvelder, men vi maa likevel innromme at vi liker Rincol Legal og Estelì hakket bedre. Paa lordag dro vi ut til Stillehavskysten - Las Peñitas. Vi var igjen i paradis! Sandstrand, palmer og null turister saa langt oye kunne se. Hadde en hel dag der ute til aa slappe av og virkelig nyte livet.
Igaar dro vi tilbake til Estelì, forbredt paa den siste feltarbeiduka. Denne uka skal vi besoke Los pipitos, sigarfabrikk og mikrokreditt for modrene paa SOS. Tirsdag tar vi ogsaa turen til Condega (som ligger 15min fra Palacagüina) og besoker en venninne av Anders som skal vise oss byen. Kanskje det blir tid til en tur til Palacagüina?
Fredag baerer turen tilbake til Santos i Managua for turen gaar videre til Guatemala 8.februar.
Tiden flyr! Uvirkelig aa tenke paa at det snart bare er 2 uker igjen av studieturen. Begynner virkelig aa trives og like Nicaragua veldig godt. Blir trist aa dra fra landet og spesielt Estelì, hvor vi har faatt mange gode venner.
Vi satser paa aa faa presset inn en siste blogg for vi drar videre til Guatemala.
HASTA LUEGO!!
-Skrevet av Cathrine, Hege og Kristin-
(e-tasten er litt dorlig her, saa mulig det mangeler noen)
Vi har som de fleste sikkert vet jobbet paa SOS barnebyer. Derfor har vi vaert omringet av unger fra alle kanter ca 10 timer om dagen. Dette meker man godt paa kroppen og det er en av grunnene til at det har blitt liten tid til blogg. SOS er et tilpasset opplegg for familier og unge modre i naermiljoet. Vi har tilbringet mesteparten av tiden i hovedbygget hos SOS, men har ogsaa besokt 9 andre avdelinger. Det er store forskjeller paa avdelingene, og alle barna har det ikke like bra. Vi har virkelig faatt sett bakdeln av Estelì og dette gir mange inntrykk.
Forrige tirsdag var vi paa rundtur sammen med SOS ansatte Noria, som er en veldig kul dame. Turen gikk forst til Ocotal, hvor vi virkelig fikk sightsing i byen av Noria som selv har bodd der. Da vi sto foran katedralen i byen kom det en journalist fra TV11(lokal tv) som filmet oss og syntes det var fasinerende og spennende at vi som er saa unge fra Norge var kommet helt hit til Nicaragua for aa jobbe med fattige barn. Senere paa dagen dukket han opp med klippet av oss paa DVD, som han fortalte var sendt paa TV. Artig! Vi dro videre til Dipilto, som er en helt nydelig fjellandsby, 20 km nord for Ocotal. Denne byen er svaert katolsk og vi var oppe ved steinen hvor jomfru av Guodalupe ser ned til folket. Vi spiste lunsj i Dipilto for vi dro videre til Mozonte. Dette var en svaert ode by, saa vi dro ganske fort tilbake til Ocotal - og videre til Estelì. Veldig fint aa faa oppleve flere steder i regionen.
Vi er delt i to familier her i Estelì. Begge familiene har ansatte hos SOS barnebyer. Hege og May-Hilde bor sammen hos Kristina, som er en eldre, ganske koselig dame med to barn. En datter paa 25 og en sonn paa 30. Cathrine og Kristin bor sammen hos Pastora. I huset er det en diger hund, en litt mindre hund og to katter. Pastora har en sonn i Norge som studerer teater. Vi har snakket norsk med han paa telefonen. Ingen av oss foler den store kontakten med familiene, blir egentlig bare soving og spising i huset. Vi er derfor veldig glade for aa bo to og to. Det fungerer veldig bra. Vi har eget rom og ellers i huset er alt bare bra.
Grunnet litt dorlig kontakt med familiene, er vi overlykkelige over aa ha Romell. Han er en super gutt paa 23 aar, som hadde ansvaret for gjengen paa spraakskolen i Estelì. Han tar oss med paa ting, passer paa oss og sorger for at vi har det bra til en hver tid. Vi har hatt et par dager hvor alle har ligget utslaatt med mageproblemer, da har det vaert utrolig deilig aa kjope en film og ligge i stua til Romell en hel dag og slappe av.
Vi har ogsaa faatt endel andre venner her i Estelì, som vi henger endel med paa kveldene. Dette er ogsaa en av grunnene til at det har blitt lite blogg i det siste. Vi henger blandt annet endel med Edwin(laeren til Cathrine fra spraakskolen) og vennene hans. I tillegg litt med fetterne til Kristin fra Palacagüina.
Denne helgen ble det Leòn tur paa oss. Leòn er en av to fredet byer her i Nicaragua. Det en 2 og en halv times busstur fra Estelì(som viste seg aa bli 4 timer naar man ikke tok ekspressbussen). Vi leide hostell som kostet oss under 100kr natta for dobbeltrommet. Dette hostellet var familiedrevet og vi folte at vi fikk en ny vertsfamilie for helgen. De laerte seg alle navnen ganske fort, men i den sammenheng heter Hege, Maria fra naa av. Vi fikk virkelig utforsket byen Leòn. Gikk mye i gatene, satt i parken og var innom 2 kirker. Paa kveldene ble vi kjent med det populaere utelivet til byen. Leòn er nemmelig en kjent stor studentby som utmerker seg for det fargerike partylivet. Vi var innom 8 ulike utesteder paa to kvelder, men vi maa likevel innromme at vi liker Rincol Legal og Estelì hakket bedre. Paa lordag dro vi ut til Stillehavskysten - Las Peñitas. Vi var igjen i paradis! Sandstrand, palmer og null turister saa langt oye kunne se. Hadde en hel dag der ute til aa slappe av og virkelig nyte livet.
Igaar dro vi tilbake til Estelì, forbredt paa den siste feltarbeiduka. Denne uka skal vi besoke Los pipitos, sigarfabrikk og mikrokreditt for modrene paa SOS. Tirsdag tar vi ogsaa turen til Condega (som ligger 15min fra Palacagüina) og besoker en venninne av Anders som skal vise oss byen. Kanskje det blir tid til en tur til Palacagüina?
Fredag baerer turen tilbake til Santos i Managua for turen gaar videre til Guatemala 8.februar.
Tiden flyr! Uvirkelig aa tenke paa at det snart bare er 2 uker igjen av studieturen. Begynner virkelig aa trives og like Nicaragua veldig godt. Blir trist aa dra fra landet og spesielt Estelì, hvor vi har faatt mange gode venner.
Vi satser paa aa faa presset inn en siste blogg for vi drar videre til Guatemala.
HASTA LUEGO!!
-Skrevet av Cathrine, Hege og Kristin-
(e-tasten er litt dorlig her, saa mulig det mangeler noen)
Abonner på:
Innlegg (Atom)