Naa sitter vi nok en gang paa internettkafeen ved Hotel Santos i Managua. Det var utrolig trist aa reise fra Esteli, og vi ville helst bare lope av bussen da den begynte aa kjore mot Managua paa fredag.
Vi har hatt en utrolig hektisk siste uke i Esteli. Mye har skjedd, inkludert et besok paa en sigarfabrikk. Det var veldig interessant, og vi fikk se hvordan hele prosessen foregaar, fra torking til produksjon.
Vi har vaert litt rundt forbi ogsaa. Paa tirsdag tok vi turen innom Condega, der vi fikk sett et fly som ble skutt ned under borgerkrigen.
Palacaguina fikk seg ogsaa et besok. Det var goy for Hege og Kristin aa vende tilbake til stedet hvor spraakskolen fant sted, og det var fint for May-Hilde og Cathrine og se hvordan de andre har bodd i to uker. Hege fikk snakket litt med Luis (pappaen sin), og det var koselig aa hilse paa alle kjente igjen. Etter en cola paa restauranten der Bente bodde, bar turen tilbake til Esteli igjen.
Paa torsdag fikk vi oss en tur til Pueblo Nuevo. Det var et stille og rolig sted, der lite skjedde. Etter en busstur paa 40 min paa en utrolig humpete vei, var vi fremme ved et sted der det laa noen fossiler av blant annet skilpadder og armadillos. Desverre var de dekket til med presenning fordi et museum hadde bestilt dem, saa vi fikk ikke lov aa se. Det var litt nedtur, men jaja...
Naa sitter vi igjen med et stort pakkeprosjekt. Vi reiser nemlig til Guatemala i natt, og da maa vi nesten faa med oss alle tingene vaare.
Det blir en smule vemodig aa reise fra Nicaragua, vi har alle blitt veldig glad i dette landet, men vi ser selvfolgelig frem til aa oppleve Guatemala ogsaa.
Planene i Guatemala har blitt litt forandret. Vi skal alle dra paa marked, og ingen av oss skal paa vulkan. Det kan bli like spennende med marked, med tanke paa at det markedet vi skal paa saa og si er en by. Vi gleder oss i alle fall til det=)
Dette kan bli siste gang vi faar annledning til aa blogge, men vi sees uansett om ti dager!
Hasta luego<3
søndag 8. februar 2009
mandag 2. februar 2009
Feltarbeid
Det er veldig lenge siden vi har skrevet, saa prover aa skrive et lite sammendrag om det som har skjedd i det siste. Vi har allerede vaert i Estelì i to uker og er snart faktisk ferdig med feltarbeidet.
Vi har som de fleste sikkert vet jobbet paa SOS barnebyer. Derfor har vi vaert omringet av unger fra alle kanter ca 10 timer om dagen. Dette meker man godt paa kroppen og det er en av grunnene til at det har blitt liten tid til blogg. SOS er et tilpasset opplegg for familier og unge modre i naermiljoet. Vi har tilbringet mesteparten av tiden i hovedbygget hos SOS, men har ogsaa besokt 9 andre avdelinger. Det er store forskjeller paa avdelingene, og alle barna har det ikke like bra. Vi har virkelig faatt sett bakdeln av Estelì og dette gir mange inntrykk.
Forrige tirsdag var vi paa rundtur sammen med SOS ansatte Noria, som er en veldig kul dame. Turen gikk forst til Ocotal, hvor vi virkelig fikk sightsing i byen av Noria som selv har bodd der. Da vi sto foran katedralen i byen kom det en journalist fra TV11(lokal tv) som filmet oss og syntes det var fasinerende og spennende at vi som er saa unge fra Norge var kommet helt hit til Nicaragua for aa jobbe med fattige barn. Senere paa dagen dukket han opp med klippet av oss paa DVD, som han fortalte var sendt paa TV. Artig! Vi dro videre til Dipilto, som er en helt nydelig fjellandsby, 20 km nord for Ocotal. Denne byen er svaert katolsk og vi var oppe ved steinen hvor jomfru av Guodalupe ser ned til folket. Vi spiste lunsj i Dipilto for vi dro videre til Mozonte. Dette var en svaert ode by, saa vi dro ganske fort tilbake til Ocotal - og videre til Estelì. Veldig fint aa faa oppleve flere steder i regionen.
Vi er delt i to familier her i Estelì. Begge familiene har ansatte hos SOS barnebyer. Hege og May-Hilde bor sammen hos Kristina, som er en eldre, ganske koselig dame med to barn. En datter paa 25 og en sonn paa 30. Cathrine og Kristin bor sammen hos Pastora. I huset er det en diger hund, en litt mindre hund og to katter. Pastora har en sonn i Norge som studerer teater. Vi har snakket norsk med han paa telefonen. Ingen av oss foler den store kontakten med familiene, blir egentlig bare soving og spising i huset. Vi er derfor veldig glade for aa bo to og to. Det fungerer veldig bra. Vi har eget rom og ellers i huset er alt bare bra.
Grunnet litt dorlig kontakt med familiene, er vi overlykkelige over aa ha Romell. Han er en super gutt paa 23 aar, som hadde ansvaret for gjengen paa spraakskolen i Estelì. Han tar oss med paa ting, passer paa oss og sorger for at vi har det bra til en hver tid. Vi har hatt et par dager hvor alle har ligget utslaatt med mageproblemer, da har det vaert utrolig deilig aa kjope en film og ligge i stua til Romell en hel dag og slappe av.
Vi har ogsaa faatt endel andre venner her i Estelì, som vi henger endel med paa kveldene. Dette er ogsaa en av grunnene til at det har blitt lite blogg i det siste. Vi henger blandt annet endel med Edwin(laeren til Cathrine fra spraakskolen) og vennene hans. I tillegg litt med fetterne til Kristin fra Palacagüina.
Denne helgen ble det Leòn tur paa oss. Leòn er en av to fredet byer her i Nicaragua. Det en 2 og en halv times busstur fra Estelì(som viste seg aa bli 4 timer naar man ikke tok ekspressbussen). Vi leide hostell som kostet oss under 100kr natta for dobbeltrommet. Dette hostellet var familiedrevet og vi folte at vi fikk en ny vertsfamilie for helgen. De laerte seg alle navnen ganske fort, men i den sammenheng heter Hege, Maria fra naa av. Vi fikk virkelig utforsket byen Leòn. Gikk mye i gatene, satt i parken og var innom 2 kirker. Paa kveldene ble vi kjent med det populaere utelivet til byen. Leòn er nemmelig en kjent stor studentby som utmerker seg for det fargerike partylivet. Vi var innom 8 ulike utesteder paa to kvelder, men vi maa likevel innromme at vi liker Rincol Legal og Estelì hakket bedre. Paa lordag dro vi ut til Stillehavskysten - Las Peñitas. Vi var igjen i paradis! Sandstrand, palmer og null turister saa langt oye kunne se. Hadde en hel dag der ute til aa slappe av og virkelig nyte livet.
Igaar dro vi tilbake til Estelì, forbredt paa den siste feltarbeiduka. Denne uka skal vi besoke Los pipitos, sigarfabrikk og mikrokreditt for modrene paa SOS. Tirsdag tar vi ogsaa turen til Condega (som ligger 15min fra Palacagüina) og besoker en venninne av Anders som skal vise oss byen. Kanskje det blir tid til en tur til Palacagüina?
Fredag baerer turen tilbake til Santos i Managua for turen gaar videre til Guatemala 8.februar.
Tiden flyr! Uvirkelig aa tenke paa at det snart bare er 2 uker igjen av studieturen. Begynner virkelig aa trives og like Nicaragua veldig godt. Blir trist aa dra fra landet og spesielt Estelì, hvor vi har faatt mange gode venner.
Vi satser paa aa faa presset inn en siste blogg for vi drar videre til Guatemala.
HASTA LUEGO!!
-Skrevet av Cathrine, Hege og Kristin-
(e-tasten er litt dorlig her, saa mulig det mangeler noen)
Vi har som de fleste sikkert vet jobbet paa SOS barnebyer. Derfor har vi vaert omringet av unger fra alle kanter ca 10 timer om dagen. Dette meker man godt paa kroppen og det er en av grunnene til at det har blitt liten tid til blogg. SOS er et tilpasset opplegg for familier og unge modre i naermiljoet. Vi har tilbringet mesteparten av tiden i hovedbygget hos SOS, men har ogsaa besokt 9 andre avdelinger. Det er store forskjeller paa avdelingene, og alle barna har det ikke like bra. Vi har virkelig faatt sett bakdeln av Estelì og dette gir mange inntrykk.
Forrige tirsdag var vi paa rundtur sammen med SOS ansatte Noria, som er en veldig kul dame. Turen gikk forst til Ocotal, hvor vi virkelig fikk sightsing i byen av Noria som selv har bodd der. Da vi sto foran katedralen i byen kom det en journalist fra TV11(lokal tv) som filmet oss og syntes det var fasinerende og spennende at vi som er saa unge fra Norge var kommet helt hit til Nicaragua for aa jobbe med fattige barn. Senere paa dagen dukket han opp med klippet av oss paa DVD, som han fortalte var sendt paa TV. Artig! Vi dro videre til Dipilto, som er en helt nydelig fjellandsby, 20 km nord for Ocotal. Denne byen er svaert katolsk og vi var oppe ved steinen hvor jomfru av Guodalupe ser ned til folket. Vi spiste lunsj i Dipilto for vi dro videre til Mozonte. Dette var en svaert ode by, saa vi dro ganske fort tilbake til Ocotal - og videre til Estelì. Veldig fint aa faa oppleve flere steder i regionen.
Vi er delt i to familier her i Estelì. Begge familiene har ansatte hos SOS barnebyer. Hege og May-Hilde bor sammen hos Kristina, som er en eldre, ganske koselig dame med to barn. En datter paa 25 og en sonn paa 30. Cathrine og Kristin bor sammen hos Pastora. I huset er det en diger hund, en litt mindre hund og to katter. Pastora har en sonn i Norge som studerer teater. Vi har snakket norsk med han paa telefonen. Ingen av oss foler den store kontakten med familiene, blir egentlig bare soving og spising i huset. Vi er derfor veldig glade for aa bo to og to. Det fungerer veldig bra. Vi har eget rom og ellers i huset er alt bare bra.
Grunnet litt dorlig kontakt med familiene, er vi overlykkelige over aa ha Romell. Han er en super gutt paa 23 aar, som hadde ansvaret for gjengen paa spraakskolen i Estelì. Han tar oss med paa ting, passer paa oss og sorger for at vi har det bra til en hver tid. Vi har hatt et par dager hvor alle har ligget utslaatt med mageproblemer, da har det vaert utrolig deilig aa kjope en film og ligge i stua til Romell en hel dag og slappe av.
Vi har ogsaa faatt endel andre venner her i Estelì, som vi henger endel med paa kveldene. Dette er ogsaa en av grunnene til at det har blitt lite blogg i det siste. Vi henger blandt annet endel med Edwin(laeren til Cathrine fra spraakskolen) og vennene hans. I tillegg litt med fetterne til Kristin fra Palacagüina.
Denne helgen ble det Leòn tur paa oss. Leòn er en av to fredet byer her i Nicaragua. Det en 2 og en halv times busstur fra Estelì(som viste seg aa bli 4 timer naar man ikke tok ekspressbussen). Vi leide hostell som kostet oss under 100kr natta for dobbeltrommet. Dette hostellet var familiedrevet og vi folte at vi fikk en ny vertsfamilie for helgen. De laerte seg alle navnen ganske fort, men i den sammenheng heter Hege, Maria fra naa av. Vi fikk virkelig utforsket byen Leòn. Gikk mye i gatene, satt i parken og var innom 2 kirker. Paa kveldene ble vi kjent med det populaere utelivet til byen. Leòn er nemmelig en kjent stor studentby som utmerker seg for det fargerike partylivet. Vi var innom 8 ulike utesteder paa to kvelder, men vi maa likevel innromme at vi liker Rincol Legal og Estelì hakket bedre. Paa lordag dro vi ut til Stillehavskysten - Las Peñitas. Vi var igjen i paradis! Sandstrand, palmer og null turister saa langt oye kunne se. Hadde en hel dag der ute til aa slappe av og virkelig nyte livet.
Igaar dro vi tilbake til Estelì, forbredt paa den siste feltarbeiduka. Denne uka skal vi besoke Los pipitos, sigarfabrikk og mikrokreditt for modrene paa SOS. Tirsdag tar vi ogsaa turen til Condega (som ligger 15min fra Palacagüina) og besoker en venninne av Anders som skal vise oss byen. Kanskje det blir tid til en tur til Palacagüina?
Fredag baerer turen tilbake til Santos i Managua for turen gaar videre til Guatemala 8.februar.
Tiden flyr! Uvirkelig aa tenke paa at det snart bare er 2 uker igjen av studieturen. Begynner virkelig aa trives og like Nicaragua veldig godt. Blir trist aa dra fra landet og spesielt Estelì, hvor vi har faatt mange gode venner.
Vi satser paa aa faa presset inn en siste blogg for vi drar videre til Guatemala.
HASTA LUEGO!!
-Skrevet av Cathrine, Hege og Kristin-
(e-tasten er litt dorlig her, saa mulig det mangeler noen)
søndag 18. januar 2009
Soppeldynga
Igaar bestemte vi oss for aa ta turen til byens soppeldynge, men jeg tror ingen av oss egentlig var helt klar over hva det innebar. Synet som motte oss naar vi var framme var helt forferdelig! Det er nesten umulig aa beskrive. Vi var mange enige om at det er det vaerste vi noen gang har sett! Det var kilometersvis med soppel, paa det hoyeste var det 20meter!
Det ble tungt aa puste, det var royk og stov overalt! Det kom flere billass med ny soppel i den lille tiden vi var der. Alle flokket seg rundt den nye sopla for aa finne de "beste" tingene. Lykkelige saa det nesten ut som noen av de ble da de fant en halvspist pizza de kunne fortsette paa. Vi snakket med et par som jobbet der og fikk vite at det jobber ca 2000 mennesker paa dynga dagelig. De fleste bor paa dynga ogsaa, mens noen kommer dit for aa jobbe. Det var utrolig mange barn der ogsaa, noen var sikkert ikke mer enn 3aar.
Jeg ble egentlig bare staende aa se meg rundt og fole meg utrolig hjelpeslos. Var saa utrolig trist og uvirkelig. Har aldri sett noe lignende i hele mitt liv! Det er saant man ser paa TV, men som blir saa mye virkeligere naar man ser det med egne oyne.
En av mennene som bodde paa dynga tok oss med paa en liten omvisning. De som bor (ca 200 familier) der har laget en liten landsby som vi fikk se. Vi fikk se baade skolen, helsehuset og kjokkenet hvor det sto et par damer aa laget mat til saa mange som overhodet mulig innenfor okonomiens grenser. Vi fikk vaere med inn i helsehuset og fikk endel informasjon av en av legene der. De behandlet saa mange som de hadde mulighet til. Bahandlingen var egentlig gratis, men de hadde et prinsipp om at pasientene skulle delta. Derfor betaler pasientene det de har raad til, selv om det kanskje bare er snakk om 1kr. Legen fortalte at de fikk omtrent inn 30 cordobas dagen, noe som er 10 norske kroner. For vi forlot helsehuset la vi igjen endel penger som de skulle bruke til det de trengte. Godt aa kunne bidra litt!
Da vi gikk rundt i "landsbyen" ble vi omringet av noen smaa barn. Det som var saa rart var at ingen tigget paa dynga. Barna som kom mot oss ville bare ha litt kos. Vi bar dem opp, holdt dem i handa og klemmet dem. Var kjempe koselig, men samtidig saa utrolig trist!
Det kom kjorende en bil som vannet all sopla, det var visst kommunen sitt bidrag. De vannet for aa unngaa brann og at stovet skulle spre seg. Paa vei inn til dynga hang det faktisk et skilt om at det ikke var lov aa kaste soppel. Helt ufattelig at det ikke blir gjort mer for aa unngaa situasjonen!
Etter et par timer var vi paa vei hjem til Santos igjen. Var egentlig ganske sliten av inntrykkene og satt igjen med mange tanker rundt det vi nettopp hadde sett og opplevd paa naert hold. Vi snakket endel om det paa vei hjem, tror flere hadde behov for aa lufte tankene litt. Vi var veldig enige om at vi setter stor pris paa det livet vi lever.
-Skrevet av Kristin-
Det ble tungt aa puste, det var royk og stov overalt! Det kom flere billass med ny soppel i den lille tiden vi var der. Alle flokket seg rundt den nye sopla for aa finne de "beste" tingene. Lykkelige saa det nesten ut som noen av de ble da de fant en halvspist pizza de kunne fortsette paa. Vi snakket med et par som jobbet der og fikk vite at det jobber ca 2000 mennesker paa dynga dagelig. De fleste bor paa dynga ogsaa, mens noen kommer dit for aa jobbe. Det var utrolig mange barn der ogsaa, noen var sikkert ikke mer enn 3aar.
Jeg ble egentlig bare staende aa se meg rundt og fole meg utrolig hjelpeslos. Var saa utrolig trist og uvirkelig. Har aldri sett noe lignende i hele mitt liv! Det er saant man ser paa TV, men som blir saa mye virkeligere naar man ser det med egne oyne.
En av mennene som bodde paa dynga tok oss med paa en liten omvisning. De som bor (ca 200 familier) der har laget en liten landsby som vi fikk se. Vi fikk se baade skolen, helsehuset og kjokkenet hvor det sto et par damer aa laget mat til saa mange som overhodet mulig innenfor okonomiens grenser. Vi fikk vaere med inn i helsehuset og fikk endel informasjon av en av legene der. De behandlet saa mange som de hadde mulighet til. Bahandlingen var egentlig gratis, men de hadde et prinsipp om at pasientene skulle delta. Derfor betaler pasientene det de har raad til, selv om det kanskje bare er snakk om 1kr. Legen fortalte at de fikk omtrent inn 30 cordobas dagen, noe som er 10 norske kroner. For vi forlot helsehuset la vi igjen endel penger som de skulle bruke til det de trengte. Godt aa kunne bidra litt!
Da vi gikk rundt i "landsbyen" ble vi omringet av noen smaa barn. Det som var saa rart var at ingen tigget paa dynga. Barna som kom mot oss ville bare ha litt kos. Vi bar dem opp, holdt dem i handa og klemmet dem. Var kjempe koselig, men samtidig saa utrolig trist!
Det kom kjorende en bil som vannet all sopla, det var visst kommunen sitt bidrag. De vannet for aa unngaa brann og at stovet skulle spre seg. Paa vei inn til dynga hang det faktisk et skilt om at det ikke var lov aa kaste soppel. Helt ufattelig at det ikke blir gjort mer for aa unngaa situasjonen!
Etter et par timer var vi paa vei hjem til Santos igjen. Var egentlig ganske sliten av inntrykkene og satt igjen med mange tanker rundt det vi nettopp hadde sett og opplevd paa naert hold. Vi snakket endel om det paa vei hjem, tror flere hadde behov for aa lufte tankene litt. Vi var veldig enige om at vi setter stor pris paa det livet vi lever.
-Skrevet av Kristin-
lørdag 17. januar 2009
Managua igjen!
Da var vi trygt og godt tilbake paa Hotel Santos igjen. Det var godt for alle og enhver tror jeg, selv om vi kommer til aa savne Palacaguina.
Avslutningen paa skolen var en stor sukssee. Vi fikk diplom, og hadde litt underholdning paa norsk. Vi danset norsk folkedans, sang "Jeg gikk en tur paa stien" og selvfolgelig "Riv ned gjerdene". Vi hadde ogsaa kjopt kake, sjokoladekake. Men det var et kapittel i seg selv aa faa den kaka den til skolen. Den var saa stor og saa tung, og det endte med at jeg, Bente og Ingeborg V maatte ta taxi for aa i det hele tatt faa kaka hel ned til skolen.
Den var utrolig god, saa den var verdt strevet for aa si det saann=)
Siste skoledag gikk forholdsvis ganske fort. Jeg og Bente bare spilte kort og koste oss me laereren hele dagen. Vi gav henne en sommerfuglring i gave, og hun ble kjempeglad.
Det var trist aa si farvell til familien, kjente taarene presse litt paa. Men vi faar holde kontakten med dem gjennom mail og slike ting.
I gaar kveld var vi ute og spiste hele gjengen, hele 20 stykker. Det var deilig aa spise kjott igjen, og kunne velge maten selv. Paa samme restaurant var det ogsaa konsert. Det var goy aa hore musikk, men i pausen var det mange som var trotte (jeg var en av dem), og dro tilbake til Santos for aa legge seg.
I dag skal vi besoke en soppeldynge, saa folg med for videre oppdateringer.
- Hege -
Avslutningen paa skolen var en stor sukssee. Vi fikk diplom, og hadde litt underholdning paa norsk. Vi danset norsk folkedans, sang "Jeg gikk en tur paa stien" og selvfolgelig "Riv ned gjerdene". Vi hadde ogsaa kjopt kake, sjokoladekake. Men det var et kapittel i seg selv aa faa den kaka den til skolen. Den var saa stor og saa tung, og det endte med at jeg, Bente og Ingeborg V maatte ta taxi for aa i det hele tatt faa kaka hel ned til skolen.
Den var utrolig god, saa den var verdt strevet for aa si det saann=)
Siste skoledag gikk forholdsvis ganske fort. Jeg og Bente bare spilte kort og koste oss me laereren hele dagen. Vi gav henne en sommerfuglring i gave, og hun ble kjempeglad.
Det var trist aa si farvell til familien, kjente taarene presse litt paa. Men vi faar holde kontakten med dem gjennom mail og slike ting.
I gaar kveld var vi ute og spiste hele gjengen, hele 20 stykker. Det var deilig aa spise kjott igjen, og kunne velge maten selv. Paa samme restaurant var det ogsaa konsert. Det var goy aa hore musikk, men i pausen var det mange som var trotte (jeg var en av dem), og dro tilbake til Santos for aa legge seg.
I dag skal vi besoke en soppeldynge, saa folg med for videre oppdateringer.
- Hege -
mandag 12. januar 2009
Oppdatering fra Palacaguina
I dag er det mandag og ny start paa en ny uke.
Vi har hatt fri hele helgen, og meningen var at det skulle vaere aktiviteter med hver vertsfamilie. Det var ingen utenom min familie som fant paa noe. Jeg og Pappa Luis dro tidlig opp paa lordags morgen til gaarden hans, bare jeg og han. Det var veldig koselig, og vi var paa en lang ridetur. Jeg fikk ri to forskjellige hester, og jeg storkoste meg. Pappa Luis tok omtrent hundre bilder av meg paa hesteryggen, saa det er dokumentert for aa si det saann. Resultatet fra den rideturen er selvfolgelig en utrolig vond rumpe, og veldig stiv mellom bena. Det var uansett utrolig goy:-)
En annen ting jeg fikk gjore var aa kjore bil! Jeg kjorte helt fra gaarden og hjem, noe som tar ca et kvarter. Det var veldig deilig aa kjore igjen. Uvant med en stor pick up, men utrolig spennende.
I gaar, paa sondag altsaa fant vi ut at vi ville dra paa overraskelsestur til Esteli. Vi maatte faa ting til aa skje. Det er ikke saa veldig mye liv her i Palacaguina. Er i grunnen en veldig fredelig liten plass.
Det var kjempekoselig aa treffe de andre i Esteli, og vi koste oss med pizza og det hele. Vi fikk til og med kjopt oss snickers, noe som var en del av himmelen for oss:-)
Esteli virket som en veldig fin by, og jeg gleder meg til aa drive med feltarbeid der.
I dag var det litt vanskelig aa komme seg opp, men motte opp paa skolen, og ble litt mer opplagt etterhvert.
Etter skolen i dag var vi paa besok hos en kaffeplantasje. Vi fikk se hvordan de torker og produserer kaffeen. Det var meget interessant. Vi fikk og lukte og smake paa kaffeen ogsaa, og det er noe helt annet enn det vi drikker hjemme: veldig god. Vi fikk kjopt med oss noe kaffe ogsaa, saa da blir det tid for smaking naar vi kommer hjem.
Jeg trives veldig godt i min vertsfamilie, merker at jeg har blitt veldig glad i dem. Blir paa en maate trist aa dra fra Palacaguina paa fredag, men det blir veldig greit aa skifte litt miljo ogsaa!
Haaper resten av uka di Cathrine blir like bra som den forrige, saa snakkes vi paa onsdag naar jeg og Kristin kommer til Esteli for aa snakke me Jasmina.
Adios!
- Hege -
Vi har hatt fri hele helgen, og meningen var at det skulle vaere aktiviteter med hver vertsfamilie. Det var ingen utenom min familie som fant paa noe. Jeg og Pappa Luis dro tidlig opp paa lordags morgen til gaarden hans, bare jeg og han. Det var veldig koselig, og vi var paa en lang ridetur. Jeg fikk ri to forskjellige hester, og jeg storkoste meg. Pappa Luis tok omtrent hundre bilder av meg paa hesteryggen, saa det er dokumentert for aa si det saann. Resultatet fra den rideturen er selvfolgelig en utrolig vond rumpe, og veldig stiv mellom bena. Det var uansett utrolig goy:-)
En annen ting jeg fikk gjore var aa kjore bil! Jeg kjorte helt fra gaarden og hjem, noe som tar ca et kvarter. Det var veldig deilig aa kjore igjen. Uvant med en stor pick up, men utrolig spennende.
I gaar, paa sondag altsaa fant vi ut at vi ville dra paa overraskelsestur til Esteli. Vi maatte faa ting til aa skje. Det er ikke saa veldig mye liv her i Palacaguina. Er i grunnen en veldig fredelig liten plass.
Det var kjempekoselig aa treffe de andre i Esteli, og vi koste oss med pizza og det hele. Vi fikk til og med kjopt oss snickers, noe som var en del av himmelen for oss:-)
Esteli virket som en veldig fin by, og jeg gleder meg til aa drive med feltarbeid der.
I dag var det litt vanskelig aa komme seg opp, men motte opp paa skolen, og ble litt mer opplagt etterhvert.
Etter skolen i dag var vi paa besok hos en kaffeplantasje. Vi fikk se hvordan de torker og produserer kaffeen. Det var meget interessant. Vi fikk og lukte og smake paa kaffeen ogsaa, og det er noe helt annet enn det vi drikker hjemme: veldig god. Vi fikk kjopt med oss noe kaffe ogsaa, saa da blir det tid for smaking naar vi kommer hjem.
Jeg trives veldig godt i min vertsfamilie, merker at jeg har blitt veldig glad i dem. Blir paa en maate trist aa dra fra Palacaguina paa fredag, men det blir veldig greit aa skifte litt miljo ogsaa!
Haaper resten av uka di Cathrine blir like bra som den forrige, saa snakkes vi paa onsdag naar jeg og Kristin kommer til Esteli for aa snakke me Jasmina.
Adios!
- Hege -
fredag 9. januar 2009
Live fra Palacagûina
HOLA!
Flott aa hore Cathrine! Gleder meg helt sykt til aa mote dere igjen neste uke.. Er rart aa bare vaere halve klassen.
Saa fint at du trives saa godt. Det gjor jeg ogsaa naa, etter at Anders snakket med spraakskolen om situasjonen min. Har faatt eget rom med eget bad tilogmed(minus dusj). Saa naa er jeg storfornoyd. Klassen paa skolen er ogsaa gjort om, jeg har samme laerer (Thelma paa 20 aar) som er utrolig flink, men naa er jeg sammen med Ingeborg Vold. Vi er mye mer paa samme nivaa og naa foler jeg at jeg endelig laerer litt spansk og kommer litt videre.
Igaar var vi paa konsert med broren til Ingeborg Fjeldstad. Han spiller i band og sa vi maatte komme paa konsert, det viste seg aa vaere en random bandoving, men var ganske morro. De spilte alt fra Wonderwall til spanske sanger vi ikke forsto noe av. En opplevelse for seg selv! Baade Hege og Ingrid fikk provd ut sine pianokunskaper.
Paa vei hjem skjedde det noe kjempe skummelt! Vet ikke om Anders har foltalt noe til dere enda? Bente svimte nemmelig av paa gata. opptil flere ganger! Vi ble alle dritredde, Jeg og Hege lop rundt for aa faa tak i folk og hjelp, mens Ingeborg x 2 og Ingrid satt med Bente og fikk dyttet henne inn hos en random familie i naerheten saa hun fikk gaatt paa do. Vi fikk omsider henta baade familien til Bente og laereren og Karoline med telefon (med Anders i andre enden). Faren til Hege kjorte oss til legevakta i picupen og det endte bra. De tok blodtrykket til Bente og vi var alle der en times tid. Hun fikk noe vitamintilskudd til aa ha i vannet og noen tabletter. Hun har vaert paa skolen idag og foler seg mye bedre, men skal fortsatt holde seg i ro og vaere forsiktig. Anders er titt og ofte paa telefon og baade han og Charlotte skal komme hit paa sondag.
Oppfordring til alle oss andre: Drikk nok vann og faa i oss saltmat.! vil ikke paa legevakta flere ganger.
I helga har vi fri. Har dere ogsaa fri Cathrine? Noen planer? Fetterne mine har snakket om aa ta oss med ut paa lordag, det kan bli morro!! Til en plass litt utenfor Palacagúina. Gleder oss til det, i tillegg skal vi kanskje i bursdagselskap hos familien til Hege paa dagen paa lordag. Ellers faar vi se hva tiden bringer.
Hasta luego!
Kristin
Flott aa hore Cathrine! Gleder meg helt sykt til aa mote dere igjen neste uke.. Er rart aa bare vaere halve klassen.
Saa fint at du trives saa godt. Det gjor jeg ogsaa naa, etter at Anders snakket med spraakskolen om situasjonen min. Har faatt eget rom med eget bad tilogmed(minus dusj). Saa naa er jeg storfornoyd. Klassen paa skolen er ogsaa gjort om, jeg har samme laerer (Thelma paa 20 aar) som er utrolig flink, men naa er jeg sammen med Ingeborg Vold. Vi er mye mer paa samme nivaa og naa foler jeg at jeg endelig laerer litt spansk og kommer litt videre.
Igaar var vi paa konsert med broren til Ingeborg Fjeldstad. Han spiller i band og sa vi maatte komme paa konsert, det viste seg aa vaere en random bandoving, men var ganske morro. De spilte alt fra Wonderwall til spanske sanger vi ikke forsto noe av. En opplevelse for seg selv! Baade Hege og Ingrid fikk provd ut sine pianokunskaper.
Paa vei hjem skjedde det noe kjempe skummelt! Vet ikke om Anders har foltalt noe til dere enda? Bente svimte nemmelig av paa gata. opptil flere ganger! Vi ble alle dritredde, Jeg og Hege lop rundt for aa faa tak i folk og hjelp, mens Ingeborg x 2 og Ingrid satt med Bente og fikk dyttet henne inn hos en random familie i naerheten saa hun fikk gaatt paa do. Vi fikk omsider henta baade familien til Bente og laereren og Karoline med telefon (med Anders i andre enden). Faren til Hege kjorte oss til legevakta i picupen og det endte bra. De tok blodtrykket til Bente og vi var alle der en times tid. Hun fikk noe vitamintilskudd til aa ha i vannet og noen tabletter. Hun har vaert paa skolen idag og foler seg mye bedre, men skal fortsatt holde seg i ro og vaere forsiktig. Anders er titt og ofte paa telefon og baade han og Charlotte skal komme hit paa sondag.
Oppfordring til alle oss andre: Drikk nok vann og faa i oss saltmat.! vil ikke paa legevakta flere ganger.
I helga har vi fri. Har dere ogsaa fri Cathrine? Noen planer? Fetterne mine har snakket om aa ta oss med ut paa lordag, det kan bli morro!! Til en plass litt utenfor Palacagúina. Gleder oss til det, i tillegg skal vi kanskje i bursdagselskap hos familien til Hege paa dagen paa lordag. Ellers faar vi se hva tiden bringer.
Hasta luego!
Kristin
torsdag 8. januar 2009
Tjoheei - Oppdateringer fra Esteli !
Jeg savner dere ogsaa, masse! men fint aa hoere at det gaar bra med dere:)
Anders fortalte om situasjonen din Kristin! hoertes jo litt merkelig ut, men forstod det slik at du snart skulle faa egen seng? haha..huff. Vi har allerede opplevd saa mye her i Esteli, for 3 dager siden var vi aa besoekte en helt utrolig nydelig foss, hvor man kan bade, saa gled dere! Det er et stykke opp dit, men det er saa absolut verdt det ! Planen var egentlig aa gaa ned igjen, men saa fikk vi haik, fikk sitte bak paa en pick up truck, noe som har vaert droemmen siden dag 1 ! Det var utrolig kult, selv om det gikk ganske saa fort for seg. Her maatte man holde seg fast for aa si det saann! ;P
Det er en kjempe koslig revolusjonsbar her, som heter Rincon Regal. Den har vi vaert paa et par ganger. Andrea paa 20 aar, som bor i huset til Inga, kom innom rommet mitt her om dagen og lurte paa om vi ville vaere med ut en tur, da ble det fort til at vi havnet paa Rincon Regal. Vi moette ogsaa 3 av Andrea sine amigos, som var veldig moro, da fikk vi ogsaa proevd ut spansken litt. Vet ikke hvor vellykket det var, men vi klarer aa gjoere oss forstaatt:) Saa er igrunn bare fornoeyd med det. hehe. Det var hvertfall en kjempekos kveld, vi danset og koste oss:)
Ellers gaar spansken i timene overraskende bra, Edwin er veldig flink til aa snakke sakte slik at jeg forstaar, i motsetning til familien min:s Her om dagen diskuterte vi tilogmed nigaraguansk og norsk politikk!
Vi har ogsaa vaert aa besoekt et rehabiliteringssted som heter Hogar Crea,det var veldig interesant aa hoere hvordan de jobbet. ..Og Kristin og Hege! vet ikke om dere har hoert det fra Anders, men jeg og May Hilde var oppe ved SOS-barnebyer og hilste paa og snakket en del med Jasmina Ramirez. Hun er en utrolig koslig dame. Gleder meg til aa jobbe med henne! Jeg tror det blir til at vi skal bo 2 og 2 sammen med noen som arbeider der. Ellers skal vi ut i "felten" paa formiddagen, og saa vaere paa senteret om ettermiddagene:) Jeg tror dette kommer til aa bli kjempebra jenter ! Hoeres hvertfall utrolig bra ut.
Naa maa jeg snart loepe til middag, men kan jo fortelle at jeg har vasket klaer idag, for foerste gang! Det var litt av en utfordring, var en morsom opplevelse. Men det er ganske tungt etter du har vasket en del klaer altsaa! ..Det er ogsaa en utfordring hver morgen naar man skal dusje, siden det kun er kaldt vann! Vet ikke om jeg noen gang kommer til aa venne meg helt til det altsaa..haha, men det gaar forsaavidt greit. :)
Jeg kan ikke fatte at det har gaatt en uke alt, tiden gaar saa fort! Har igrunn ikke noe hjemlengsel, noe som er bra antar jeg. Men vi har jo heller ikke tid til aa tenke over ting, for det skjer alltid no, og det er alltid noe vi maa loepe til!
yess, da sees vi om en uke jenter!
Hasta luego ! <3
ps. mobilen min er forresten blitt stjaalet! saa faar ikke kontaktet meg via den..
Anders fortalte om situasjonen din Kristin! hoertes jo litt merkelig ut, men forstod det slik at du snart skulle faa egen seng? haha..huff. Vi har allerede opplevd saa mye her i Esteli, for 3 dager siden var vi aa besoekte en helt utrolig nydelig foss, hvor man kan bade, saa gled dere! Det er et stykke opp dit, men det er saa absolut verdt det ! Planen var egentlig aa gaa ned igjen, men saa fikk vi haik, fikk sitte bak paa en pick up truck, noe som har vaert droemmen siden dag 1 ! Det var utrolig kult, selv om det gikk ganske saa fort for seg. Her maatte man holde seg fast for aa si det saann! ;P
Det er en kjempe koslig revolusjonsbar her, som heter Rincon Regal. Den har vi vaert paa et par ganger. Andrea paa 20 aar, som bor i huset til Inga, kom innom rommet mitt her om dagen og lurte paa om vi ville vaere med ut en tur, da ble det fort til at vi havnet paa Rincon Regal. Vi moette ogsaa 3 av Andrea sine amigos, som var veldig moro, da fikk vi ogsaa proevd ut spansken litt. Vet ikke hvor vellykket det var, men vi klarer aa gjoere oss forstaatt:) Saa er igrunn bare fornoeyd med det. hehe. Det var hvertfall en kjempekos kveld, vi danset og koste oss:)
Ellers gaar spansken i timene overraskende bra, Edwin er veldig flink til aa snakke sakte slik at jeg forstaar, i motsetning til familien min:s Her om dagen diskuterte vi tilogmed nigaraguansk og norsk politikk!
Vi har ogsaa vaert aa besoekt et rehabiliteringssted som heter Hogar Crea,det var veldig interesant aa hoere hvordan de jobbet. ..Og Kristin og Hege! vet ikke om dere har hoert det fra Anders, men jeg og May Hilde var oppe ved SOS-barnebyer og hilste paa og snakket en del med Jasmina Ramirez. Hun er en utrolig koslig dame. Gleder meg til aa jobbe med henne! Jeg tror det blir til at vi skal bo 2 og 2 sammen med noen som arbeider der. Ellers skal vi ut i "felten" paa formiddagen, og saa vaere paa senteret om ettermiddagene:) Jeg tror dette kommer til aa bli kjempebra jenter ! Hoeres hvertfall utrolig bra ut.
Naa maa jeg snart loepe til middag, men kan jo fortelle at jeg har vasket klaer idag, for foerste gang! Det var litt av en utfordring, var en morsom opplevelse. Men det er ganske tungt etter du har vasket en del klaer altsaa! ..Det er ogsaa en utfordring hver morgen naar man skal dusje, siden det kun er kaldt vann! Vet ikke om jeg noen gang kommer til aa venne meg helt til det altsaa..haha, men det gaar forsaavidt greit. :)
Jeg kan ikke fatte at det har gaatt en uke alt, tiden gaar saa fort! Har igrunn ikke noe hjemlengsel, noe som er bra antar jeg. Men vi har jo heller ikke tid til aa tenke over ting, for det skjer alltid no, og det er alltid noe vi maa loepe til!
yess, da sees vi om en uke jenter!
Hasta luego ! <3
ps. mobilen min er forresten blitt stjaalet! saa faar ikke kontaktet meg via den..
onsdag 7. januar 2009
07.01.09
Hola mis amigas!
Fint aa hore fra deg Cathrine. Jeg er lettet over at du har det bra, men kjenner at jeg savner deg. Snart bare en uke igjen til vi faar se hverandre, saa det er ikke saa lenge til.
Ja Kristin! Jeg har vaert veldig heldig med min familie. Naa har vi kost oss alle rundr bassenget to dager paa rad. Begynner til og med aa faa litt farge=)
I dag har vi vaert paa en utrolig slitsom topptur. Det var utrolig varmt, og mauren bet som bare det. Til slutt klodde det og svei i hele ansiktet og du folte dyrene krelte overalt. Vi gikk rett og slett ute i bushen i nesten 4 timer. Jeg ramlet to ganger, pladask, rett paa rumpa!
Selv om det var en toff tur, saa hadde vi det morsomt. Det virker som om vi klarer aa ha det goy uansett hva vi gjor nesten, og det liker jeg.
Naar det gjelder spansken vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Det kommer seg, men jeg vil ikke akkurat si at jeg er noe flink. Jeg sier veldig mye feil, men jeg prover i alle fall. Jeg blir litt frustrert noen ganger. Har saa mye jeg har lyst til aa si, men saa klarer jeg det ikke. Men satser paa at spansken vil bli forbedret i lopet av tiden her i Palacaguina. Vi faar bare taale aa drite oss litt ut=)
Jeg kjenner litt paa hjemlengselen noen ganger, tenker paa hvor godt det hadde vaert aa vaere hjemme, men det gaar som regel fort over.
Vi lever et helt annerledes liv her, med utedo, utedusj og bare kaldt vann. Det er jo helt uvant i fra det jeg er vant med. Men naar jeg lengter hjem er det ikke de materalistiske tingene jeg savner, men familie og naere venner.
Saaklart tenker du at ville vaere deilig aa sove i din egen seng, og stelle deg paa ditt eget bad, men naar alt kommer til alt er det egentlig bare en klem fra Mamma du trenger.
Jeg lurer ofte paa om menneskene i dette landet vet hvordan vi har det i Norge. Jeg tror de hadde faat skjokk hvis de saa hvordan vi lever. For noen rikinger hadde de vel tenkt. Saa jeg prover aa unngaa aa fortelle altfor mye om hvordan hverdagen min hjemme er. Jeg vet ikke hvordan de vil reagere. Jeg er redd for hva de kommer til aa tenke om meg.
Naa bor jo ikke jeg med den fattigste familien her da, men jeg ser jo hvordan alle de andre menneskene her lever...
En annen ting som jeg hadde gjort opp en mening om hjemme var at hanen er tidsinnstilt. Det er den absolutt IKKE. Den galer uansett hvilket tidspunkt paa dagen det er. Men det er spesielt ille saann omtrent kl. 5 om natta. Da er det en som starter, saa setter resten av hanegjengingen i Palacaguina i gang. Utrolig irriterende! Men saann er det naa bare. Etterhvert saa klarer vi kanskje aa blokke ut alle lydene.
Da haaper jeg alle dere der hjemme har det bra. Jeg savner dere, husk at jeg er veldig glad i dere<3
Folg med videre...
Adios!
Fint aa hore fra deg Cathrine. Jeg er lettet over at du har det bra, men kjenner at jeg savner deg. Snart bare en uke igjen til vi faar se hverandre, saa det er ikke saa lenge til.
Ja Kristin! Jeg har vaert veldig heldig med min familie. Naa har vi kost oss alle rundr bassenget to dager paa rad. Begynner til og med aa faa litt farge=)
I dag har vi vaert paa en utrolig slitsom topptur. Det var utrolig varmt, og mauren bet som bare det. Til slutt klodde det og svei i hele ansiktet og du folte dyrene krelte overalt. Vi gikk rett og slett ute i bushen i nesten 4 timer. Jeg ramlet to ganger, pladask, rett paa rumpa!
Selv om det var en toff tur, saa hadde vi det morsomt. Det virker som om vi klarer aa ha det goy uansett hva vi gjor nesten, og det liker jeg.
Naar det gjelder spansken vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Det kommer seg, men jeg vil ikke akkurat si at jeg er noe flink. Jeg sier veldig mye feil, men jeg prover i alle fall. Jeg blir litt frustrert noen ganger. Har saa mye jeg har lyst til aa si, men saa klarer jeg det ikke. Men satser paa at spansken vil bli forbedret i lopet av tiden her i Palacaguina. Vi faar bare taale aa drite oss litt ut=)
Jeg kjenner litt paa hjemlengselen noen ganger, tenker paa hvor godt det hadde vaert aa vaere hjemme, men det gaar som regel fort over.
Vi lever et helt annerledes liv her, med utedo, utedusj og bare kaldt vann. Det er jo helt uvant i fra det jeg er vant med. Men naar jeg lengter hjem er det ikke de materalistiske tingene jeg savner, men familie og naere venner.
Saaklart tenker du at ville vaere deilig aa sove i din egen seng, og stelle deg paa ditt eget bad, men naar alt kommer til alt er det egentlig bare en klem fra Mamma du trenger.
Jeg lurer ofte paa om menneskene i dette landet vet hvordan vi har det i Norge. Jeg tror de hadde faat skjokk hvis de saa hvordan vi lever. For noen rikinger hadde de vel tenkt. Saa jeg prover aa unngaa aa fortelle altfor mye om hvordan hverdagen min hjemme er. Jeg vet ikke hvordan de vil reagere. Jeg er redd for hva de kommer til aa tenke om meg.
Naa bor jo ikke jeg med den fattigste familien her da, men jeg ser jo hvordan alle de andre menneskene her lever...
En annen ting som jeg hadde gjort opp en mening om hjemme var at hanen er tidsinnstilt. Det er den absolutt IKKE. Den galer uansett hvilket tidspunkt paa dagen det er. Men det er spesielt ille saann omtrent kl. 5 om natta. Da er det en som starter, saa setter resten av hanegjengingen i Palacaguina i gang. Utrolig irriterende! Men saann er det naa bare. Etterhvert saa klarer vi kanskje aa blokke ut alle lydene.
Da haaper jeg alle dere der hjemme har det bra. Jeg savner dere, husk at jeg er veldig glad i dere<3
Folg med videre...
Adios!
tirsdag 6. januar 2009
Spraakskole Palacaguina
HOLA..
Flott aa hore at du koser deg Cathrine!! Haaper det gaar bedre med spansken! SAVNER DEG!
tenkte jeg ogsaa skulle legge inn et spor paa at jeg lever. Vi har som nevnt to ganger kommet i gang med spraakskolen og kommet oss inn i vertsfamilier. Noen har kanskje veart litt heldigere enn andre. Eller hva sier du Hege? Du har jo basseng i hagen og egen TV paa rommet, mens andre som meg maa noye seg med aa dele dobbeltseng i tillegg til at det ligger 4 andre paa rommet. Men jeg overlever jo jeg ogsaa :) hehe.. Familien min er veldig hyggelig, selvom det tok 3 dager for jeg faktisk motte moren, hun var bortreist. Litt forvirra kan jeg innromme at jeg var i starten da det var ca 20 personer i huset og ingen presenterte seg som moren eller faren min.
Naa har det omsider gaatt seg litt til. Det er ikke fullt hus lenger, bare 7 stk naa. Jeg deler fortsatt dobbeltseng og rom med 4 andre, men det har jeg blitt litt vant til.
Naa er det tre sostre(22,24,26 aar), moren, to fettere(17 og 24 aar) og datra til hun ene sostren(2 aar) som er i huset. Jeg vet ikke helt hvem som er "faren" min. Sostrne er veldig hyggelige, men jeg tror de syns det er litt slitsomt at jeg ikke forstaar de alltid. Noen er veldig flinke til aa snakke sakte og med enkle ord. :)
Fetterne mine, som jeg liker aa kalle de tok med oss jentene paa tur igaar. Vi gikk opp til en utsiktsplass hvor vi saa hele "byen". Veldig fint!! Det ble mange bilder.. Freddy og Danzel som de heter har ogsaa begynt aa snakke mye med meg og de syns det er fantastisk morsomt aa faa meg til aa lese spansk i en avis. De sier jeg er flink og klapper da :) hehe..
Jeg har faktisk ogsaa en hjort i bakgaarden! Ja, du leste riktig, en levende hjort! Se llama Chicita. Ganske morsomt!
Skolen er ikke helt som forventet, jeg er paa gruppe med Marianne og syns det gaar litt sakte fram. Ganske naturlig siden hun aldri har hatt spansk og jeg har hatt det i 3 aar. Idag var Anders innom og vi har snakket med han om bytting av klasser. Saa naa ser det ut til at Marianne og Karoline faar egen learer, saann at jeg og Ingeborg Vold som er mer paa likt nivaa kommer sammen. :)
Folg med videre! Hasta Luego!
Flott aa hore at du koser deg Cathrine!! Haaper det gaar bedre med spansken! SAVNER DEG!
tenkte jeg ogsaa skulle legge inn et spor paa at jeg lever. Vi har som nevnt to ganger kommet i gang med spraakskolen og kommet oss inn i vertsfamilier. Noen har kanskje veart litt heldigere enn andre. Eller hva sier du Hege? Du har jo basseng i hagen og egen TV paa rommet, mens andre som meg maa noye seg med aa dele dobbeltseng i tillegg til at det ligger 4 andre paa rommet. Men jeg overlever jo jeg ogsaa :) hehe.. Familien min er veldig hyggelig, selvom det tok 3 dager for jeg faktisk motte moren, hun var bortreist. Litt forvirra kan jeg innromme at jeg var i starten da det var ca 20 personer i huset og ingen presenterte seg som moren eller faren min.
Naa har det omsider gaatt seg litt til. Det er ikke fullt hus lenger, bare 7 stk naa. Jeg deler fortsatt dobbeltseng og rom med 4 andre, men det har jeg blitt litt vant til.
Naa er det tre sostre(22,24,26 aar), moren, to fettere(17 og 24 aar) og datra til hun ene sostren(2 aar) som er i huset. Jeg vet ikke helt hvem som er "faren" min. Sostrne er veldig hyggelige, men jeg tror de syns det er litt slitsomt at jeg ikke forstaar de alltid. Noen er veldig flinke til aa snakke sakte og med enkle ord. :)
Fetterne mine, som jeg liker aa kalle de tok med oss jentene paa tur igaar. Vi gikk opp til en utsiktsplass hvor vi saa hele "byen". Veldig fint!! Det ble mange bilder.. Freddy og Danzel som de heter har ogsaa begynt aa snakke mye med meg og de syns det er fantastisk morsomt aa faa meg til aa lese spansk i en avis. De sier jeg er flink og klapper da :) hehe..
Jeg har faktisk ogsaa en hjort i bakgaarden! Ja, du leste riktig, en levende hjort! Se llama Chicita. Ganske morsomt!
Skolen er ikke helt som forventet, jeg er paa gruppe med Marianne og syns det gaar litt sakte fram. Ganske naturlig siden hun aldri har hatt spansk og jeg har hatt det i 3 aar. Idag var Anders innom og vi har snakket med han om bytting av klasser. Saa naa ser det ut til at Marianne og Karoline faar egen learer, saann at jeg og Ingeborg Vold som er mer paa likt nivaa kommer sammen. :)
Folg med videre! Hasta Luego!
lørdag 3. januar 2009
Hola!
Deilig aa hoere at dere har det fint i Palagaguina! Jeg er ogsaa paa plass hos vertsfamilien. Jeg har en veldig koslig familie, men dette er noe av det skumleste jeg noensinne har vaert med paa! Spansken er en katastrofe! men klarer aa stotre frem noen enkelte setninger..selv om det tar sin tid! Familien bestaar av moren Marcela Jasvhara og faren Carlos, de har to barn som heter Carlito paa 4 & Abigail paa 9 + en hund som heter Rozo. Er kjempesoete alle sammen:)
Inga har forresten samme "bakgaard" som meg, saa vi bor jo omtrent oppaa hverandre. Saann sett er det egentlig veldig greit, for da kan vi ta folge til skolen og diverse.
Idag var forste dag paa spraaksolen, jeg haaper paa aa faa laert litt mer snart, saa jeg faktisk kan ha en samtale med familien! Det gaar veldig bra paa skolen og jeg trives kjempemasse. Jeg har en utrolig kul laerer da, paa 22, som egentlig snakker mest om drikking og fiesta! HAHA=P ..men laerer selvfoelgelig en del spansk gramtikk ogsaa.. :)
..meen naa maa jeg nesten loepe, skal proeve aa faa skrevet mer siden! Hasta la vista<3
Cathrine-
Deilig aa hoere at dere har det fint i Palagaguina! Jeg er ogsaa paa plass hos vertsfamilien. Jeg har en veldig koslig familie, men dette er noe av det skumleste jeg noensinne har vaert med paa! Spansken er en katastrofe! men klarer aa stotre frem noen enkelte setninger..selv om det tar sin tid! Familien bestaar av moren Marcela Jasvhara og faren Carlos, de har to barn som heter Carlito paa 4 & Abigail paa 9 + en hund som heter Rozo. Er kjempesoete alle sammen:)
Inga har forresten samme "bakgaard" som meg, saa vi bor jo omtrent oppaa hverandre. Saann sett er det egentlig veldig greit, for da kan vi ta folge til skolen og diverse.
Idag var forste dag paa spraaksolen, jeg haaper paa aa faa laert litt mer snart, saa jeg faktisk kan ha en samtale med familien! Det gaar veldig bra paa skolen og jeg trives kjempemasse. Jeg har en utrolig kul laerer da, paa 22, som egentlig snakker mest om drikking og fiesta! HAHA=P ..men laerer selvfoelgelig en del spansk gramtikk ogsaa.. :)
..meen naa maa jeg nesten loepe, skal proeve aa faa skrevet mer siden! Hasta la vista<3
Cathrine-
01.01.09
I dag har vi hatt litt av en opplevelse dere. Vi var paa besok i en meget speseiel landsby. Landsbyen bestaar av demonstranter som demonstrerer mot et farlig sproytemiddel som blant annet DOVE stotter. De har demonstrert mot dette i 16 aar, og lnadsbyen er plassert rett foran det huset hvor regjeringen horer til, i haap om aa bli sett.
Her fikk vi blant annet snakke med en mann som gav oss litt mer kunnskap om hele situajonen. Etter det skulle vi en liten tur ut og faa tatt noen bilder, noe menneskene i denne landsbyen synes var utrolig goy. Dette forte til at ungene folkket seg rundt oss, og vi ble til slutt med dem aa spille fotball aa leke.
Det er utrolig hvor lite som skal til for aa skape kontakt, spesielt med ungene. Vi fikk ogsaa kontakt med andre boende i denne landsbyen, og alle synes det var trist aa se oss dra. Den ene lille gutten begynte til og me aa graate.
Det var et sterkt oyeblikk for oss, og det fikk oss til aa glede oss noe enormt til feltarbeid, hvor vi faktisk skal jobbe med barn. De gir saa utrolig mye, og du blir veldig fort glad i dem. Saa naa har vi mye aa se frem til=)
03.01.09
Naa har vi kommet oss trygd frem i vertsfamilien, og jeg vil si at den storste utfordringen paa studieturen er unnagjort. Det var utrolig skummelt, og vi var veldig nervose alle sammen, men vi staar fortsatt paa begge beina aa er feridge med den forste skikkelige skoledagen. Du blir sliten i hodet av aa maatte snakke saa mye spansk, men det viktigste er jo at vi laerer.
Vi har det i alle fall fint, og haaper ogsaa at cathrine har det fint! Kan godt oppdatere litt cathrine=)
I dag har vi hatt litt av en opplevelse dere. Vi var paa besok i en meget speseiel landsby. Landsbyen bestaar av demonstranter som demonstrerer mot et farlig sproytemiddel som blant annet DOVE stotter. De har demonstrert mot dette i 16 aar, og lnadsbyen er plassert rett foran det huset hvor regjeringen horer til, i haap om aa bli sett.
Her fikk vi blant annet snakke med en mann som gav oss litt mer kunnskap om hele situajonen. Etter det skulle vi en liten tur ut og faa tatt noen bilder, noe menneskene i denne landsbyen synes var utrolig goy. Dette forte til at ungene folkket seg rundt oss, og vi ble til slutt med dem aa spille fotball aa leke.
Det er utrolig hvor lite som skal til for aa skape kontakt, spesielt med ungene. Vi fikk ogsaa kontakt med andre boende i denne landsbyen, og alle synes det var trist aa se oss dra. Den ene lille gutten begynte til og me aa graate.
Det var et sterkt oyeblikk for oss, og det fikk oss til aa glede oss noe enormt til feltarbeid, hvor vi faktisk skal jobbe med barn. De gir saa utrolig mye, og du blir veldig fort glad i dem. Saa naa har vi mye aa se frem til=)
03.01.09
Naa har vi kommet oss trygd frem i vertsfamilien, og jeg vil si at den storste utfordringen paa studieturen er unnagjort. Det var utrolig skummelt, og vi var veldig nervose alle sammen, men vi staar fortsatt paa begge beina aa er feridge med den forste skikkelige skoledagen. Du blir sliten i hodet av aa maatte snakke saa mye spansk, men det viktigste er jo at vi laerer.
Vi har det i alle fall fint, og haaper ogsaa at cathrine har det fint! Kan godt oppdatere litt cathrine=)
torsdag 1. januar 2009
Godt nyttaar!
01.01.09
Da var vi kommet inn i det nye aaret. 7 timer senere enn dere der hjemme, saa vi fikk vaere i 2008 litt lengre enn dere.
Nyttaarsferingen bestod av en utrolig god middag paa en salsareastaurant, som vi ble vaerende paa resten av kvelden. Det var utrolig koselig, og vi fikk til og med danset litt salsa.
Tidligere paa dagen var vi aa besokte Masayavulkanen. Det var veldig spennende, samtidig som det ogsaa var litt skummelt. Den royka veldig mye aa luktet sterkt svovel. Den hadde sitt siste utbrudd i 2001, saa det er jo ikke saa lenge siden.
Etter vulkanbesoket, dro vi til Masaya by. Det var en veldig koselig og fargerik by, hvor vi fikk shoppet litt fra oss paa et stort marked der=)
Naa har vi vaert i Managua i fire dager, saa da er det paa tide aa bevege seg videre. Vi reiser avgaarde til spraakskolene i morgen. Jeg og Kristin skal til Palacaguina, mens Cathrine skal til Esteli.
Ettersom vi skal bo hos forskjellige vertsfamilier, kan det bli en stund til neste oppdatering, men som sagt er det bare aa folge med!
Godt nyttaar til alle sammen<3
- skrevet av Hege-
Da var vi kommet inn i det nye aaret. 7 timer senere enn dere der hjemme, saa vi fikk vaere i 2008 litt lengre enn dere.
Nyttaarsferingen bestod av en utrolig god middag paa en salsareastaurant, som vi ble vaerende paa resten av kvelden. Det var utrolig koselig, og vi fikk til og med danset litt salsa.
Tidligere paa dagen var vi aa besokte Masayavulkanen. Det var veldig spennende, samtidig som det ogsaa var litt skummelt. Den royka veldig mye aa luktet sterkt svovel. Den hadde sitt siste utbrudd i 2001, saa det er jo ikke saa lenge siden.
Etter vulkanbesoket, dro vi til Masaya by. Det var en veldig koselig og fargerik by, hvor vi fikk shoppet litt fra oss paa et stort marked der=)
Naa har vi vaert i Managua i fire dager, saa da er det paa tide aa bevege seg videre. Vi reiser avgaarde til spraakskolene i morgen. Jeg og Kristin skal til Palacaguina, mens Cathrine skal til Esteli.
Ettersom vi skal bo hos forskjellige vertsfamilier, kan det bli en stund til neste oppdatering, men som sagt er det bare aa folge med!
Godt nyttaar til alle sammen<3
- skrevet av Hege-
Abonner på:
Innlegg (Atom)