01.01.09

I dag har vi hatt litt av en opplevelse dere. Vi var paa besok i en meget speseiel landsby. Landsbyen bestaar av demonstranter som demonstrerer mot et farlig sproytemiddel som blant annet DOVE stotter. De har demonstrert mot dette i 16 aar, og lnadsbyen er plassert rett foran det huset hvor regjeringen horer til, i haap om aa bli sett.
Her fikk vi blant annet snakke med en mann som gav oss litt mer kunnskap om hele situajonen. Etter det skulle vi en liten tur ut og faa tatt noen bilder, noe menneskene i denne landsbyen synes var utrolig goy. Dette forte til at ungene folkket seg rundt oss, og vi ble til slutt med dem aa spille fotball aa leke.
Det er utrolig hvor lite som skal til for aa skape kontakt, spesielt med ungene. Vi fikk ogsaa kontakt med andre boende i denne landsbyen, og alle synes det var trist aa se oss dra. Den ene lille gutten begynte til og me aa graate.
Det var et sterkt oyeblikk for oss, og det fikk oss til aa glede oss noe enormt til feltarbeid, hvor vi faktisk skal jobbe med barn. De gir saa utrolig mye, og du blir veldig fort glad i dem. Saa naa har vi mye aa se frem til=)

03.01.09

Naa har vi kommet oss trygd frem i vertsfamilien, og jeg vil si at den storste utfordringen paa studieturen er unnagjort. Det var utrolig skummelt, og vi var veldig nervose alle sammen, men vi staar fortsatt paa begge beina aa er feridge med den forste skikkelige skoledagen. Du blir sliten i hodet av aa maatte snakke saa mye spansk, men det viktigste er jo at vi laerer.
Vi har det i alle fall fint, og haaper ogsaa at cathrine har det fint! Kan godt oppdatere litt cathrine=)