07.01.09

Hola mis amigas!
Fint aa hore fra deg Cathrine. Jeg er lettet over at du har det bra, men kjenner at jeg savner deg. Snart bare en uke igjen til vi faar se hverandre, saa det er ikke saa lenge til.
Ja Kristin! Jeg har vaert veldig heldig med min familie. Naa har vi kost oss alle rundr bassenget to dager paa rad. Begynner til og med aa faa litt farge=)
I dag har vi vaert paa en utrolig slitsom topptur. Det var utrolig varmt, og mauren bet som bare det. Til slutt klodde det og svei i hele ansiktet og du folte dyrene krelte overalt. Vi gikk rett og slett ute i bushen i nesten 4 timer. Jeg ramlet to ganger, pladask, rett paa rumpa!
Selv om det var en toff tur, saa hadde vi det morsomt. Det virker som om vi klarer aa ha det goy uansett hva vi gjor nesten, og det liker jeg.

Naar det gjelder spansken vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Det kommer seg, men jeg vil ikke akkurat si at jeg er noe flink. Jeg sier veldig mye feil, men jeg prover i alle fall. Jeg blir litt frustrert noen ganger. Har saa mye jeg har lyst til aa si, men saa klarer jeg det ikke. Men satser paa at spansken vil bli forbedret i lopet av tiden her i Palacaguina. Vi faar bare taale aa drite oss litt ut=)

Jeg kjenner litt paa hjemlengselen noen ganger, tenker paa hvor godt det hadde vaert aa vaere hjemme, men det gaar som regel fort over.
Vi lever et helt annerledes liv her, med utedo, utedusj og bare kaldt vann. Det er jo helt uvant i fra det jeg er vant med. Men naar jeg lengter hjem er det ikke de materalistiske tingene jeg savner, men familie og naere venner.
Saaklart tenker du at ville vaere deilig aa sove i din egen seng, og stelle deg paa ditt eget bad, men naar alt kommer til alt er det egentlig bare en klem fra Mamma du trenger.

Jeg lurer ofte paa om menneskene i dette landet vet hvordan vi har det i Norge. Jeg tror de hadde faat skjokk hvis de saa hvordan vi lever. For noen rikinger hadde de vel tenkt. Saa jeg prover aa unngaa aa fortelle altfor mye om hvordan hverdagen min hjemme er. Jeg vet ikke hvordan de vil reagere. Jeg er redd for hva de kommer til aa tenke om meg.
Naa bor jo ikke jeg med den fattigste familien her da, men jeg ser jo hvordan alle de andre menneskene her lever...

En annen ting som jeg hadde gjort opp en mening om hjemme var at hanen er tidsinnstilt. Det er den absolutt IKKE. Den galer uansett hvilket tidspunkt paa dagen det er. Men det er spesielt ille saann omtrent kl. 5 om natta. Da er det en som starter, saa setter resten av hanegjengingen i Palacaguina i gang. Utrolig irriterende! Men saann er det naa bare. Etterhvert saa klarer vi kanskje aa blokke ut alle lydene.

Da haaper jeg alle dere der hjemme har det bra. Jeg savner dere, husk at jeg er veldig glad i dere<3
Folg med videre...

Adios!